Dette er mine skjønne besteforeldre. Søndag, 4. februar, døde morfar. Det er så uvirkelig. Han var den sprekeste 79- åringen jeg visste. På den andre siden kunne han vel ikke gått bort på en finere måte. I sitt ess vil jeg kanskje si- ute i skogen og gikk på ski. Solskinn og nysne.
Hvil i fred morfar, du er sårt savnet...
Godt å være her i Norge med dine..
2 kommentarer:
I dag er det tre uker siden pappa døde,jeg savner han sånn..Ord kan ikke beskrive hvordan det oppleves å gå på sorgens vei, Shakespeare sa at enhver kan mestre en sorg, unntagen den som har den. Jeg savner hånda hans som strakte seg ut til alle for å tilby hjelp og omsorg, jeg savner det stolte blikket som glimtet når han fikk gjort det han planla, humringen, smilet.. Ja, og alt det andre som det innebar å ha en god far. Ord som høyt elsket, dypt savnet er blitt en egen opplevelse for meg...
Sorg er prisen for å elske.. Jeg kommer alltid til å mangle en far, og vår dyrebare morfar er borte for alltid. I morgen ville han fyllt 80 år, og dagen vil bli spesiell for oss i familien. Fortsatt kjennes savnet tungt å bære, jeg savner han sånn...
Legg inn en kommentar