Hei mor!

Ingen grunn til bekymring! Trafikken her er litt gøy. Kan guffe litt på kan du si! Selv om jeg skrapa opp samme bil to ganger ifjor,
de eneste to gangene jeg brukte den, så går det så det suser på 100-kubikkeren min. Kommer meg lettere frem med den, kan snike meg mellom bilene og truckene og slippe de eviglange køene,sukk!! Jepp, eksosfaktoren er høy og neseborene er gråe etter en tur ute og ja, det blir et par turer uten hjelm og med ekstrapassasjerer, men så er jeg dog i Asia. Juhu, leve her på jorda gjør jeg bare engang. Ville bare hilse deg mor og si det går bra!!Hilsen favoritten!

COCK FIGHT...!

Vi fikk noen skeptiske kommentarer da vi sa vi skulle på cockfight! Det er kanskje ikke den aktiviteten som står høyest i kurs blant de kristne på Filippinene..Er forsåvidt ikke så rart, her gambles det med 10000-vis av pesos, også blant dem som overhodet ikke har penger å gamble med og som heller bør være mer opptatt av å forsørge sin egen familie.
Vi er i Catpalogan på øst-Samar i Filippinene. Er egentlig her for å undervise i misjon på en bibelskole og ha noen møter, så tok vi like gjerne med oss dette. Cock-fighting er stort på Filippinene. Her drikkes det og gambles om hverandre, og det er BARE menn..
Så du kan tenke deg synet da tre kvinnelige utlendinger steger inn for å iakta begivenhetene..og det oppe i selve VIP-rommet. Men vi er forsåvidt vant med å bli beglodd...hihi.

Stakkars haner, de sloss vel i 30sek. De har en skarp kniv festet på foten, og det er den som gjør jobben kan du si. Den sterkeste overlever. Og så vedder man om hvem som vinner. Da står folka og gauler i 5min for å se hvem de kan vedde med, ikke forstår jeg hvordan det finns en orden i det, men det gjør det. Det høres rett og slett ut som et galehus. Etter fighten utveksler de pengene. Interessant å få med seg;)
Men vi hadde også herlige møter, Guds nærvær var så påtagelig, folk blei frelst og fornya. Noen ganger kan ting ikke beskrives med ord, det kan bare oppleves, this was just one of those moments;)
Vi hadde også en fridag, da tok vi turen til en liten øy i nærheten. Her hilste vi på noen av de 1000 innbyggerne som lever i bambushytter. Mange gifter seg mens de enda er barn, 14 år. Da er skolen ferdig og det er ikke så mye annet å foreta seg enn å gifte seg og selv få barn. Ellers lever de av fiske.
Vi bada på øya og iaktok ulovlig fiske..De skraper bunnen med et spesielt redskap for å få så mye fangst så mulig. Ellers driver de dynamittfiske, som igjen har tragiske, langsiktige konsekvenser. De ødelegger jo på sikt sitt eget levebrød. De lokale myndighetene slår ikke hardt ned på det, for da kan de miste mange innflytelsesrike velgere ved neste valg...Ja, det er et meget korrupt land jeg bor i...Foreløpig!

Tyfonen Xangsane!

Javel, så fikk jeg oppleve det også!Heftige saker...Det er visst den sterkeste tyfonen som har vært på 11 år. Vindstyrken var oppe i 130 km/t. Den ødela det meste den kom over, hus, vei og broer og rev med seg trær med røttene, tak, biler ,kraftledninger og andre ting den kom over. Hele Manila var uten strøm og rent vann i lang tid etterpå. Ca 100 mennesker døde desverre som følge av tyfonen.
Jeg følte meg jo veldig trygg opp i det hele, syns vel heller det var litt spennende jeg da. På det tidspunktet bodde jeg hos Erik og Kjersti, hvor de "rike" bor, dermed tok det ikke mange dagene før det var ryddet opp, og vann og strøm var på plass. Slumområder og andre plasser var ikke prioritert, de har jo ikke penger å betale med. Så folkens, slutt å sutre fordi staten ikke gir deg akkurat det du vil ha. Litt takknemlighet har aldri skadet noen. Takk Gud for at vi idet minste har et menneskesyn som sier at alle er like mye verd..
Legger bla ved et bilde fra Baseco, der hele containere er blåst fra land og ut i havet. Det var jo forsåvidt barna fornøyde med i ettertid, det ble badeland for dem. Sett bort fra at vannet er så skittent og brunt at man ikke kan se sin egen hånd når man dypper den...

Coco Loco!

Vi nærmest startet oppholdet vårt på Filippinene med en herlig ferie på Coco Loco.Dette er en drøm av en øy som ligger vest i landet, Palawan.Moahh! Vi bodde i stråhytter og drakk fra kokosnøtter, snorklet i turkisblått hav og så på all verdens rare fisker i alle regnbuens farger. Etter en hard dags økt i vannet ble vi servert de flotteste retter fra fjærkre, fisk eller andre firbeina skapninger. For ikke glemme de uendelige gode mangoshakene...Ja det er sannelig hardt å være misjonær!
Jeg dykka for første gang i mitt liv her på denne lille tropiske øya!Åhh,sannelig,sannelig sier jeg dere; Det må dere prøve, jeg er klar for dykkerlappen nå! Juhu! Jeg blei også 30 år for første gang i mitt liv her på den lille tropiske øya!Sannelig,sannelig...nei...Jeg var jo forresten med en herlig gjeng som sørget for å gjøre det kjent på både fly og øy...
Ja,ja,er dere ikke klare for å komme på besøk nå, så vet ikke jeg. Men for all del , ikke la dere friste;)

Manne e på nett!

Det er vel et lite mirakel for dere der hjemme (og meg!) at jeg nå endelig er tilgjengelig på denna blogggreia! Jeg må jo si at jeg har hatt store ambisjoner om det i lengre tid ettersom jeg har fått meg en Mac å leke med, men magien lå visst ikke i Mac`n..Er jeg lurt eller hva??!! Men så må det nevnes at internett tilgangen har vært av det sjeldne de siste 2mnd...Så jeg starter like gjerne med et lite sorry for alle dere der hjemme som selvfølgelig føler at de to siste mnd har vært meningsløse pga min stillhet...
Men her på Filippinene er alt såre vel! Mye har skjedd og jeg skal se om jeg kan summere litt i denne bloggen!!